28 Days Later…

2002 / Film
1. april 2007
4/5

Jeg har en fasinasjon for tomme byar. Eller kanskje tomme område generelt, der det egentlig er meint å være menneske, men altså er helt stille. Det har noe med at mangelen på liv får meg til å se det som det egentlig er. Forlatte område har en historie bak seg om hvordan ting blei slik.

Det var nettopp dette som gjorde at jeg fatta interesse for 28 Days Later…, der en ung herremann ved navn Jim (Cillian Murphy) våkner opp til et folketomt London. Helt folketomt er det ikke, omkring lurer det virusinfiserte menneske – veldig klar til å drepe!

Når jeg seier at Jim snart møter på et par andre, som han sammen med må prøve å overleve med, så høres det kanskje kjent ut. Tilgangen til zombiefilmer med en lik hovedtråd er langt i fra liten. Erfaringa mi er derimot at det er få som skil seg ut som veldig gode.

Det som gjør at 28 Days Later… skil seg ut, vel, det er jeg ikke hundre prosent sikker på. Men at den ikke bare handler om å slakte er en grunn. At den er skitten framfor glattpolert er en anna. Musikken er blant det bedre jeg har hørt i det siste. Filmen er britisk, og humor i britisk film virker mer jordnært. Rollefigurene er ikke bare rollefigurar, men óg menneske, fleksible i historien sådan.

Så er jeg tilbake til det folketomme England. Hver nye scene i stor skala, uten tegn til liv. Når tankene vandrar på denne måten blir jeg gjerne ekstra glad over filmen jeg ser.

28 Days Later… 2002 plakat - Filmdagbok