A Nightmare on Elm Street: The Dream Child

1989 / Film
15. mars 2008
2/5

Femte film i A Nightmare on Elm Street-franchisen. Alice fra forrige, A Nightmare on Elm Street 4: The Dream Master, blir smelt på tjukka og gjennom den verste skremselspropagande mot tenåringsgraviditet og tegneserie (av alle ting) dukker Freddy opp. Tidligere i serien har vi fått vite litt om Amanda Kreuger, nonna som fødde Freddy, A Nightmare on Elm Street: The Dream Child går mer grafisk til verks og vi blir vitne til at Freddy blir gjenfødt på same måte som hans ekte fødsel, gjennom draumane til det Alices ufødde barn.

Det henger ikke på greip, på en god måte, starten av filmen er relativt god og haster ikke med eksponering av Freddys herjingar. Gradvis blir vi kjent med flate og usympatiske karakterer, den anonyme Alice i fronten kjenner vi litt fra før, ved siden av opptrappinga til den uungåelege sluttmøtet. Folk vil dø undervegs, ingen vil tru på dei involverte, i blant kan jeg ikke unngå å bli irritert på dette, ettersom det har skjedd i hver eneste film hittil.

Tross en nevneverdig oppbygging, billige kulissar som osar av sjarm, litt mer forseggjorte som trapperommet der opp og ned ikke eksisterer (du veit, slike rom der alle går på kryss og tvers), pluss klapp på skuldra til Take on me-musikkvideoen til A-ha med blanding av tegneserie og realitet, A Nightmare on Elm Street: The Dream Child har en uengasjerande historie, gjør for lite ut av kvart enkelt stadie, irriterar litt for mye med karakterer som aldri lærer av feila sine og har seriens hittil svakaste Freddy-portrett.

A Nightmare on Elm Street: The Dream Child 1989 plakat - Filmdagbok

Relaterte innlegg