An American Werewolf in London

I juli/augustutgåva av Film&Kino fikk monstersauefilmen Black Sheep via oppmerksomhet. En film jeg hadde stor glede av under årets Kosmorama-festival her i Trondheim. Forfattaren brukte et lite utvalg av referanser som uten å gå på bekostning av lesinga for ferksinger, heller gav inspirasjon til å se filmene. For meg var det først og fremst An American Werewolf in London som stod seg fram.

To unge amerikanarar på ryggsekktur i Europa er på et tidspunkt på landsbygda i Nord-England, der dei må søke ly fra regnet i en lokal pub. Dårlig gjestfridom fører til at dei snarast er på landevegen igjen, med en anbefaling om å holde seg unna myrlandskapet. Dei overser anbefalinga og får smake følgene.

An American Werewolf in London er spennende, sjøl om oppbyggina i sekvensene ofte er forutsigbar. Skuespillet blant stjernene er ingenting å skryte av, men heller ingenting å utsette på i en film som denne. Så lenge dei er løse i kofta og med sjarm så er alt bra. Stivt skuespill er i motsetning ganske slitsomt.

Av mange fine sekvenser er transformeringa til varulv, kaoset i sentrale London og ikke minst den elegante og effektive slutten mine favorittar. Blant ellers mye god underholdning.