Ash Wednesday

2002 / Film
17. februar 2014
2/5

Edward Burns svakast film er Ash Wednesday. Det er en av hans mest seriøse filmer, men som bommer på et par ting.

Det handler om tre drap, og hvordan broren til drapsmannen har lurt alle til å tru at drapsmannen blei drept sjøl i ettertid. Tre år senere dukker drapsmannen opp igjen i nabolaget, og forsøket på å holde seg skjult fungerer ikke. Da ryktene om at han er i live spres blir flere liv satt i fare. Handlingen foregår i 1980-tallets Hell's Kitchen på Manhattan, og involverer strort sett folk med katolske med irsk opphav, som Burns-filmer flest.

Filmen burde være spennende, men er lite engasjerende, tross i at det er liv som står på spill i handlingen. Det er vanskelig å komme tett på karakterene, og jeg klarer ikke å relatere og dermed engasjere meg for dei.

Ash Wednesday er god på en ting, og det er en ting som går igjen i Burns filmer, nemlig miljø. Handlingen finn sin plass i både geografi og relasjoner mellom folk. Tidsperiode og lokasjon blir godt etablert, og dannar også en usynleg avgrensing for både film og karakterer som jeg setter pris på.

Det som i hovedsak trekker filmen ned er altså en mangel på involvering i det seriøse. Og når det ikke er på plass så henger jeg meg også litt opp i musikken, som er stemningsfull, men er litt for opplagt dramatisk og ikke passer til tonen resten av filmen. Og at enkelte scener er litt for ambisiøse, og gjerne kunne ha vært gjort mer profesjonelt. Dette blir en vag kritikk, men det er vanskelig å sette fingeren på akkurat hva som virket billig her. Filmen hadde ikke det største budsjettet, så det er jo greit, men det har ikke vært hinder i dei andre filmene til Burns.

Ash Wednesday 2002 plakat - Filmdagbok