Atonement

2007 / Film
3. januar 2008
4/5

Atonement er Joe Wright sin andre store film med Keira Knightley. Filmens sjanger er en lite utforsket sjanger for min del: Historisk drama i krig og kjærlighet. Hadde det ikke vært for Anne Hoff si filmmelding i bladet Film & kino ville jeg gått lenge uten å ha sett han.

Etter å ha lese filmmeldinga tok jeg meg tid til å reflektere over filmvanane mine. Og spesielt reflekterte jeg over hvor mange gode historier jeg går glipp av fordi jeg har hatt fordommar mot kostymedrama. Fordommane mine er ikke tilfeldige. Jeg har sett mye platt og følelsesløs kostymejåling. Og fra dette har jeg dømt resten usett.

Det er da med stor glede at Atonement lev opp til ideen jeg skapte etter filmmeldinga til Hoff. Hva gjør så filmen som er så bra? For meg er det viktig at dette framstår som en frisk film. Ikke frisk i den forstand at alle går med smil om munnen og er glade hele tida, men at han ikke blir kjedelig i form og uttrykk.

Det er en tragedie, Atonement er ingen gledeshistorie. Robbie og Cecilia, spilt av ypperlege James McAvoy og Keira Knightley, har ikke lykken med seg. Skjebna fører til at tida aldri er rett for disse til å ha et forhold. En ung jente oppfører seg urettferdig ved et tidspunkt. Og ved et anna er det andre verdenskrig som står i vegen.

Atonement har nydelig utført fotoarbeid. Menneska glir godt inn i miljøet. Historien er gripende og fortalt rolig og tydelig. Framdrifta blir ikke hindra av det rolege. Historien virker å gå sine egne vegar og dette bidrar til det friske jeg snakker om.

I fare for å ha skrive for mange gode ord avslutter jeg her. Jeg forventar kritikk fra dei som skulle ha sett filmen og ha andre meiningar. Takk.

Atonement 2007 plakat - Filmdagbok