Bachelorette

Det tok en god stund før den rølpete sida av Bachelorette blei sett til side til fordel for en kjekkere og varmere form for humor. Når det skjedde likte jeg filmen godt, tross i at han lenge gjorde lite til ingenting for å holde meg interessert.

Jeg har gått lei av denne type komedie. Med det meiner jeg filmer som foregår natta i forkant av noe viktig, der idiotiske greier som å ødelegge en brurekjole er en sentral del av handlingen, der fylla har gjort at en gjeng folk må gå i sine fotspor for å løse et problem dagen etter, og så videre. Det er mange varianter av nesten same film, og jeg er lei dei fleste. Bachelorette er lenge en sånn film.

Det er ikke det rølpete ved filmen som er problemet, det er at det blir formidla på en uinteressant måte. Minus Kirsten Dunsts karakter, som er smått interessant. Rølp kan være artig. Festfilmen Project X tok helt av og er en av mine favoritter der. Men i Bachelorette er det dramaet, snevet av romantikk, og komedien etter ting har roa seg ned som er god. Det vil i grunn sei avrundinga av filmen, toppen den siste halvtimen. Her kommer enkelte karakterers gode sider fram, og en menneskelig side er også en av tingeme som manglet tidligere i filmen.

Det er vrient å komme med en klar konklusjon til en sånn type film. En som lenge er toppen helt grei, men er god på slutten. For siste inntrykket blir sittende. Men jeg tenker at det er bedre enn en film som begynner bra, og blir kjip mot slutten. Om det skulle være et val. Og med dette så karrar Bachelorette seg akkurat over middels på skalaen.