C'era una volta il West

Tøff opningssekvens, mykje oppbygging til eit kommande møte som betalar seg.

Folk snakkar gjerne om kinematografien når det gjeld C'era una volta il West, men det er like mykje lyden og musikken som gjer underverk her. Vinden lagar lyd. Drypande vatn lagar lyd. Til og med ørkenen er musikalsk på sitt vis.

Så eg er imponert av at lyden til landskapet tek plassen til eit tradisjonelt lydsporet. Og så kjem musikken på toppen og det blir ei episk stemning. Det er tøft. Og det er mykje spenning.

Charles Bronson veit også å vere tøff.

Alt i alt ein vakker klassikar.

C'era una volta il West 1968 plakat - Filmdagbok