Twin Peaks

Serie / 1990–1991
4/5

Det er alltid rart å starte på ein serie som eg har høyrt så mykje snakk om over fleire år, men aldri tatt meg tid eller brukt energi på å sjå. Twin Peaks har aldri vore meir for meg enn serien til David Lynch. Kultserien som blei kansellert eller favorittserien til veldig mange. Når eg i går stod på Platekompaniet og vurderte kva serie eg skulle bruke pengar på, så var det Twin Peaks som tok mesteparten av fokuset. Kvifor ikkje, tenkte eg, det er kanskje på tide.

Når ei populær jente er funne myrda i byen Twin Peaks, blir FBI spesialagent Dale Cooper (Kyle MacLachlan) sendt for å etterforske, men oppdagar fort at det er fleire rare ting som skjer i byen.

Pilotepisoden startar med ein lang versjon av opningssekvensen, og tar med sin drøymande musikk av Angelo Badalamenti meg rett med inn i noko eg aner at ikkje vil bli ein heilt normal by. Det er ei mystisk stemning som heng over serien, men det er ikkje alltid like dystert. Når det ikkje er mord, blod og samansverjingar på gang kan serie vere lystig og morosam. Kjenslene varierer frå tragedie til lykke, og det kan bli ei sterk blanding.

Serien er ei samanhengande historie, utan einskildståande episodiske, små historier. Det er difor utruleg lett å bli hekta, og det går an når det berre er sju episodar av første sesong.

Andre sesong av Twin Peaks lét vente på seg. Rundt fem år tok det frå første sesong kom på DVD, til første del andre sesong. Mange har venta og venta, sjølv hadde eg mitt første møte med serien hausten 2006, så det fungerte.

I januar kom første del av andre sesong ut med elleve episodar, og eg hoppa på toget. Så gjekk det fire nye månader til andre del av andre sesong kom. Poenget er at eg har sett serien i tre omgangar; noko som kan ha påverka opplevinga av den andre sesongen.

Sesong to tar opp tråden der han blei sloppen, og etterforskinga på Laura Palmer-mordet held fram. Eg vil påstå at serien har like høg intensitet, god stemning og bra kvalitet fram til midt ut i andre sesong. Det er her skaparane har bestemt seg for å løyse hovudmysteriet, for så å ta tak i mange nye rare.

Eg mista umiddelbart litt av interessa allereie i andre halvdel av andre sesong. Serien er framleis god, men ikkje den Twin Peaks eg kjente til og som tidlegare utmerka seg som ein av dei beste seriane eg har sett. Det er i samanlikninga det største vonbrotet ligg. Dette førte til at det har tatt meg nokon veker å sjå gjennom episodane. Ved utgangen spør eg meg sjølv om det eigentleg var verdt det.

For store fans av David Lynch er det sikkert ingenting å utsette på dette. Sjølv har eg eit middels forhold til mysteria og surrealismen til mannen, likevel om eg lar meg imponere over den kunstnariske og djupe bruken av bildemediet til å framstille ei blanding mellom gåter, kjensler og så utruleg mykje anna som eg ikkje kan sette fingeren på.

Som spesiell oppleving er det nok verdt å sjå ferdig serien. Er du derimot blitt fan av Twin Peaks på grunn av Laura Palmer-drapet, kan du trygt gi deg etter elleve episodar av andre sesong, det vil sei etter 18 episodar totalt.

Twin Peaks 1990-1991 plakat - Filmdagbok

Publisert

17. mai 2007 av

Merkelappar

Twin Peaks, ABC

Skaparar

Mark Frost (I), David Lynch (I)

Skodespelarar

Kyle MacLachlan, Michael Ontkean, Mädchen Amick, Dana Ashbrook, Richard Beymer, Lara Flynn Boyle, Sherilyn Fenn, Warren Frost, Peggy Lipton, James Marshall

Sjangrar

Drama, Mysterium, Thriller

Land

USA

IMDb

IMDb-side om Twin Peaks