
10 Years
Denne filmen var morosam, men delar var veldig føreseielege. Eg likte at filmen viste liva til desse karakterane utan å nødvendigvis skulle fikse dei. Mange filmar har prøvd å få ein lykkeleg slutt for alle involverte og i livet, noko som eigentleg ikkje er tilfelle.
Skodespelarane som er valde til filmen er gode i rollene sine. Det svake er mangelen på djupn hjå karakterane. Likevel fekk eg det totale bildet. Og i scenene kunne eg merke kjenslene til personane som var involvert. Slik som at dei i dei rare scenene er overtydande rare og i dei lukkelege scenene verkeleg gjer meg lukkeleg.
Marlon Wallace på The M Report (themreporter.blogspot.com) er langt meir begeistra for karakterane enn eg er. Han rosar særleg korleis Chris Pratt og Lynn Collins gir roller som kunne vore enkle typar fleire lag, og likar at romantikken blir handsama utan overdriven melodramatikk. Eg finn også truverdige kjensler i framføringane. Likevel saknar eg meir djupn som kunne ha halde interessa oppe etter dei enkelte scena.
Til slutt bryr eg meg ikkje om kva som er det neste som skjer. Eg ville sannsynlegvis ikkje kjøpt denne filmen.
