
21 Grams
Eg kjeda meg av 21 Grams. Filmen er deprimerande og tidvis vanskeleg å forstå. Det gir meg ei ganske lunken oppleving, sjølv om han har eit alvorleg innhald.
Ei bilulykke knyter saman tre menneske. Paul (Sean Penn) er alvorleg hjartesjuk, Cristina (Naomi Watts) har mista familien sin, og Jack (Benicio del Toro) må leve med det han har gjort. Historia blir fortalt i brotstykke frå ulike tidspunkt.
Eg opplever filmen som ekkel, og ikkje på ein måte som blir interessant eller utfordrande for meg. Det er eit skilje mellom å møte noko ubehageleg og å få noko ut av ubehaget. Her blir eg mest sittande med motviljen.
Skribenten på Yamustafa! (yamustafaya.blogspot.com) brukte også tid på å finne samanheng i historia, men meiner klippinga og skodespelet gir eit sterkt drama. Det som for den skribenten blir eit puslespel å arbeide med, blei for meg meir noko å kome meg gjennom.
Eg har ikkje mykje meir å legge til. Det mørke inntrykket er tydeleg, men filmen gav meg lite glede av å vere i det.
