
88 Minutes
88 Minutes er ein forvirrande thriller med Al Pacino som collegeprofessor og rettspsykiater. Der gamlingen menga seg med yngre, pene kvinner, sjølv etter ein drapstrussel som gir han har 88 minuttar igjen å leve.
Trådane er mange. Det held å seie at Jack Gramm (Al Pacino) prøver å finne ut kven som truar han. Han har 88 minutt frå trusselen kjem. Samtidig må han løyse andre små problem.
Det kunne ha blitt spennande med tidspresset hengande over, men det blir ikkje lagt merke til i heile tatt. Det einaste som eg merkar er at det blir prøvd veldig hardt å skape ein smart film, til den grad at det blir overflod av detaljar og ord. Fleire hint blir for tydelege og moroa med å prøve å forstå noko forsvinn i resten av rotet.
Christian Sauvé meiner òg filmen sviktar sitt eige tidspress på Christian Sauvé (christian-sauve.com). Han peikar på den lange innleiinga og dei omstendelege presentasjonane av personane som noko som held spenninga tilbake. Filmen burde ha stolt meir på ideen i tittelen, meiner han. Det er lett å vere samd i. Ei nedteljing blir ikkje spennande berre fordi me får vite kor mykje tid som står att.
88 Minutes verkar billeg. Ikkje som ein uavhengig produksjon, meir som ein nedprioritert produksjon av eit stort filmstudio på negativ måte. Arbeidet med kamera er slurvete, og i det forsvinn opplegget rundt kameraføringa frå avstand. Det meste kjennest rett og slett halvgjort.
