Hopp til hovedinnhold
Plakat for 9 (2009)

9

Film
3

Ei lita dukke med 9 måla på ryggen kjem til liv i eit forlate rom. Ho opnar eit vindauge for å finne ut at alt utanfor rommet har vorte øydelagt, som om det har vore krig.

Den beste delen for meg var den visuelle utforminga av dei små dokkene som også er maskiner. Dei er som ei blanding mellom den vonde Oogie Boogie frå The Nightmare Before Christmas og hovudpersonen Sackboy frå spelet Little Big Planet. Eg fann dei mekaniske auga hans fascinerande, men òg distraherande.

Dokkene viste kjensler og noko karaktertrekk, men ingen stadar var dei i nærleiken av nivået som robotane i WALL·E, robotar som hadde mykje mindre å jobbe med. For å vere rettferdig, den avgrensa eller manglande karakteriseringa av opphavet til dokkene, kan teoretisk bli forklart av opphavet deira. Men det kunne òg vorte betre fortalt og utnytta. Animasjonen av dokkene var god. Eg likte den postapokalyptiske verda, men blei ikkje imponert.

9 er produsert av Tim Burton, men filmen har ikkje den same kjensla av undring og intelligens som er til stades i dei fleste av filmane hans.

Actionscenene var spennande og godt laga, men historia synest ikkje å tilfredsstille, spesielt ikkje avsluttinga. Forklaringa av skapinga av dei små dokkene gav ikkje mykje meining.

Det flotte ytre er også utgangspunktet til Bridget McGovern på Reactor (reactormag.com). Ho rosar utsjånaden sterkt, men meiner historia og figurane verkar som eit påskot for stadig nye kampar mot mekaniske monster. Der blir ho meir lei av slåstinga enn eg vart. Likevel treff innvendinga hennar godt, for spennande action og fine dokker veg ikkje heilt opp for at eg saknar sterkare karakterar og ei betre historie.