Hopp til hovedinnhold
Plakat for À bout de souffle (1960)

À bout de souffle

Film
4

Ein kriminell må flykte etter å ha drepe ein politimann.

Jean-Luc Godard gjer ein lovande filmdebut, og sparkar i gang den nye franske bølga med dette friske dramaet. Det er blant det beste eg har sett av denne regissøren. Eg har ikkje sett så altfor mykje, men eg har vore borti dei av hans meir eksentriske og abstrakte filmar.

Sjølv etter eit halvt hundreår verkar dette friskt, med si flytande handhalde kameraføring. Mykje av skrytet må gå til Jean-Paul Belmondo, som gjer det som i utgangspunktet er ein usympatisk karakter om til sjarmerande og hyggeleg. Jean Seberg er òg tiltalande som den amerikanske kjærasten.

Friskleiken har ikkje halde seg like godt for Christopher Lloyd på The Captain’s Critic (captaincritic.blogspot.com). Han ser mykje energi i forma, men finn hovudpersonen mindre interessant enn Jean Seberg sin figur og opplever filmen meir som eit tidsvitne. Eg blir framleis fanga av den handhaldne rørsla og sjarmen til Jean-Paul Belmondo. Det er nettopp samspelet mellom uttrykket og menneska som gjer at filmen for meg verkar levande langt utover si eiga tid.

Ei utvida scene på eit soverom der dei to snakkar om litt av kvart er eit av høgdepunkta i À bout de souffle, også kjent som Breathless.