
A Cool, Dry Place
A Cool, Dry Place er eit romantisk drama frå det gode 1990-talet. Vince Vaughn og Monica Potter er med, og eg kan like det filmen gir meg. Eg blir berre ikkje særleg imponert eller så sterkt rørt som historia legg opp til.
Russ (Vince Vaughn) prøver å kombinere arbeidet som advokat med å vere aleine om omsorga for sonen. Så dukkar Kate (Monica Potter), kona som forlét dei, opp igjen. Det gjer det vanskelegare å finne ut korleis livet skal gå vidare.
Filmen har dermed meir enn romantikk å arbeide med. Forholdet mellom foreldre og barn gir historia eit kjenslemessig sentrum. Eg ser kva som står på spel, men får ikkje så sterk kontakt med det som eg kunne ha fått.
Frederic Brussat og Mary Ann Brussat på Spirituality & Practice (spiritualityandpractice.com) trekker fram korleis farsrolla endrar prioriteringane til Russ. Dei finn ei omsorgsfull undersøking av kva det krev å ta ansvar for eit barn. Eg får mindre ut av den sida, sjølv om ho ber mykje av historia.
Dette er altså ein film eg fint kan sjå. Han passar inn i ein periode og eit format eg likar. Eg skulle berre gjerne ha kjent meir på dramaet.
