
A Dog's Purpose
A Dog's Purpose siktar mot kjenslene og treff. Eg merkar godt kva filmen vil få til. Det hindrar ikkje at han får det til, sjølv om eg har eit klart atterhald til stemma som følger oss gjennom historia.
Me følger ein hund gjennom fleire liv, med ulike eigarar og ulike kroppar. Josh Gad gir stemme til tankane som bind desse liva saman. Hunden prøver å forstå både menneska rundt seg og kva som eigentleg er meininga med å vere her.
Eg kunne tenkt meg ei anna stemme. Når hunden skal kommentere så mykje av det me ser, blir nettopp den delen viktig for opplevinga. Her er det noko som trekker ned for meg, sjølv om filmen elles når fram til kjenslene.
På The Film Blog (thefilm.blog) blir forteljarstemma også eit problem. Skribenten meiner ho forklarer for mykje og forstyrrar det som kunne ha verka utan kommentarar. Mi innvending gjeld først og fremst stemmevalet, men me reagerer altså begge på noko ved forteljaren.
Eg blir rørt, og det tel mykje i ein film som denne. Med ei stemme eg likte betre, kunne heilskapen også ha fungert betre for meg.
