
A Lot Like Love
Det eg likar best ved A Lot Like Love, er korleis tida forsterkar situasjonen mellom dei to hovudpersonane. Dei møter ikkje berre kvarandre og får ei historie saman. Filmen lèt åra gå, slik at nye møte også ber med seg det som ikkje skjedde sist.
Oliver (Ashton Kutcher) og Emily (Amanda Peet) treff kvarandre på ei flyreise. Livet fører dei vidare i kvar si retning, men dei møtest igjen fleire gonger gjennom åra. Forholdet endrar seg saman med omstenda deira.
Det gjer at eg ser kvart møte i lys av dei førre. Spørsmålet er ikkje berre om dei passar saman, men om dei møter kvarandre på rett tidspunkt. Eg synest det fungerer godt som romantisk komedie.
Roger Ebert er svært negativ på RogerEbert.com (rogerebert.com). Han meiner misforståingane lett kunne vore oppklarte, og blir lei av dei stadige gjenforeiningane. For meg er det meir å hente i nettopp det at filmen gir forholdet så lang tid.
