
A Serious Man
Det er ikkje sikkert det finst svar på alt. Kanskje det ikkje finst svar i det heile tatt. Dette verkar å vere eit slags utgangspunkt for A Serious Man, ein av dei mest personlege og samstundes mest utilnærmelege filmane brørne Joel Coen og Ethan Coen har laga. Filmen følger Larry Gopnik, ein fysikkprofessor i Minnesota på slutten av 1960-talet, som opplever at livet renn ut mellom hendene på han. Ekteskap, jobb, familie, alt vaklar. Utan at han forstår kvifor.
Det er mykje humor her. Av den svarte, nesten hånlege typen. Ikkje fordi filmen manglar medkjensle, men fordi han viser kor hjelpelause me ofte er i møte med det me ikkje forstår. Og kor tomme svara kan vere, frå religion, frå vitskap, frå dei som skal ha visdom. Alt Larry får høyre er at han må akseptere med enkelheit det som skjer, som om det skulle vere noko trøyst.
Stilen er stram, skodespelarane glimrande. Som ofte med brørne Joel Coen og Ethan Coen er det ein eigen rytme i bileta og dialogen. Du må vere open for det absurde og det uforklarlege, for dette er ein film som ikkje serverer tolkinga. Men filmen er noko du hugsar etterpå. Kanskje det er det som er meininga.
Spørsmåla treng heller ikkje få endelege svar for Thomas Caldwell på Cinema Autopsy (blog.cinemaautopsy.com). Han rosar korleis bilete og musikk gir uro til kvardagslege møte, og meiner det er noko av gleda at filmen held fram med å arbeide i oss etterpå. Det passar godt med inntrykket mitt. Forma gir det uforklarlege ei eiga kraft, og Larry si rådløyse blir verande interessant sjølv om me ikkje finn ei løysing på henne.
