
A Walk in the Woods
Eg likar filmar der ein tur i naturen gir rom for personlege historier. Særleg når utfordringane undervegs har noko med menneska som går der å gjere. A Walk in the Woods har eit slikt utgangspunkt, men får berre delvis tak i meg.
Bill Bryson (Robert Redford) bestemmer seg for å gå Appalachian Trail. Med seg får han den gamle venen Stephen Katz (Nick Nolte). Det blir fort tydeleg at ein langtur krev meir enn at dei synest ideen høyrest god ut.
Her ligg mykje til rette for både humor og ettertanke. Eg likar denne typen forteljing, og filmen har nok til å fungere greitt. Likevel har eg sett betre filmar om det å gå langt og møte seg sjølv undervegs. Denne blir ikkje så engasjerande som eg håpa.
Susan Wloszczyna spør på RogerEbert.com (rogerebert.com) om samspelet mellom Robert Redford og Nick Nolte veg opp for ei føreseieleg historie. Ho meiner skodespelarane held betre på interessa enn filmen rundt dei. Det er eit nyttig skilje i ein film der turfølgjet skal bere så mykje.
