
Abre los ojos
Abre los ojos er ein spansk psykologisk thriller som utfordrar forståinga di. Dette er ein film som krev full merksemd, men som gir mykje att om du heng med. Historia handlar om César. Han er ein vellykka ung mann som får livet snudd på hovudet etter ei bilulukke. Samstundes endra historia seg til å bli ei stadig meir drøymelik reise gjennom minner, ønsker og vrangførestillingar.
Det er vanskeleg å snakke om handlinga utan å røpe for mykje, men mykje handlar om kva som er verkeleg og kva som er oppdikta. Det er ei uro gjennom heile filmen, og regissør Alejandro Amenábar held deg lenge i uvissa. Heilt fram til eit klimaks som er både forvirrande og tilfredsstillande på sitt eige vis.
Eduardo Noriega gjer ein sterk hovudrolle, og Penélope Cruz har ein varme som passar godt inn. Visuelt er filmen relativt nøktern, men det gir plass til historia og karakterane. Jamført med Vanilla Sky, den amerikanske nyinnspelinga, står originalen seg betre. Han er både meir fokusert og mindre pretensiøs. Og alt i alt meir truverdig.
Abre los ojos er ikkje for alle. Han er litt langsam. Men det er ein smart og interessant film som prøver noko originalt. Og som stort sett får det til. Det er eit godt val for deg som likar å bli utfordra, og som ikkje har noko imot å sitte igjen med fleire spørsmål enn svar.
Isaac Carmichael på Out There Cinema (outtherecinema.wordpress.com) finn mykje å tenke på i samspelet mellom minne og røyndom, men meiner slutten blir for open. Eg får meir ut av uvissa, sjølv om eg også merkar det langsame tempoet. Det interessante er ikkje berre å finne ei forklaring, men å kjenne kor usikker grunnen under hovudpersonen er medan han prøver å forstå livet sitt.
