Hopp til hovedinnhold
Plakat for Adore (2013)

Adore

Film
2

Adore er ein film som prøver å vere provoserande, men som endar opp med å vere meir absurd. Historia om to barndomsvenninner, spelt av Naomi Watts og Robin Wright, som kvar forelskar seg i sonen til den andre, burde i teorien vere full av psykologisk drama. I praksis blir det ein film med vakker kystkulisse, mykje soling og bading, men lite meir.

Filmen blir skildra som intens, men manglar det indre trykket som kunne ha løfta forteljinga. Konfliktane er overflatiske, og det som burde vore ubehageleg blir i staden likegyldig.

Christy Lemire på RogerEbert.com (rogerebert.com) finn meir truverdig sårbarheit hjå Naomi Watts og Robin Wright enn eg gjer. Samtidig meiner ho den alvorlege behandlinga av forholda etter kvart glir over i melodrama, og at motivasjonen til sønene er uklårare. Eg saknar også noko meir å forstå personane gjennom. Dei vakre omgjevnadene og den sterke viljen til å vere lidenskapeleg gir ikkje i seg sjølv det psykologiske trykket historia treng.

Skodespelarane gjer det dei kan, og det er ikkje tvil om at både Naomi Watts og Robin Wright har evna. Men det er vanskeleg å tru på aldersforskjellane, relasjonane og ikkje minst motivasjonen til karakterane. Det heile glir over i eit vagt erotisk feriedrama enn eit reelt psykologisk portrett.

Adore har fine bilete og eit interessant utgangspunkt, men kastar vekk mykje av potensialet sitt på ei historie som verken grip eller overtyder. Provoserande? Kanskje. Men mest av alt berre flat.