
Alexander
Om denne filmen har fått eit godord så er det eit for mykje.
Her er nokon av tinga eg mislika mest med filmen: Musikken, altfor storslagen med tanke på innhaldet til filmen. Eg blei trøytt av det. Klippinga skjer heile tida, snapp snapp snapp, eit sekund her og eit sekund der, du får aldri med deg noko i dei mest interessante scenene.
Historia er grei, eg har høyrt ho før, så ingenting overraska. Når det gjeld alt oppstyret rundt Alexander som homofil, så kan eg faktisk skjønne det, for det passar ikkje inn heilt. Det verkar som dei berre har teke det med for å lage oppstyr, utan at det er viktig for handlinga.
I omtalen av regissørutgåva på Queering the Closet (queeringthecloset.blogspot.com) blir klippinga av slagscenene kritisert for å fjerne både oversikt og spenning. Skribenten saknar òg innsikt i kva som driv hovudpersonen. Utgåva er altså ikkje nødvendigvis den same som eg såg, men innvendinga mot klippinga liknar mi. Det hjelper lite å gjere alt stort når filmen ikkje lèt oss få tak i det som skjer, eller mennesket som skal bere historia.
