Hopp til hovedinnhold
Plakat for All I See Is You (2017)

All I See Is You

Film
4

All I See Is You startar med eit enkelt utgangspunkt. Kva skjer med eit forhold når maktbalansen forskyv seg?

Blake Lively spelar ei kvinne som får synet tilbake etter å ha vore blind sidan barndommen. Filmen følger korleis det påverkar både hennar sjølvbilete og dynamikken med ektemannen.

Det som gjer filmen eigenarta, er kor mykje han får sagt utan å vere påtrengande. Kameraarbeidet og lydsporet bygg opp ei kjensle av indre uro. Det speglar hovudpersonen sin veg ut i det ukjende. Filmen seier også noko om kor lett det er å bli avhengig av kvarandre.

Dette er ikkje ein film som skundar seg. Og du må tenke sjølv. Han grip tak i deg, og er ein film til ettertanke. Eg tvilar på at det er ein film som passar kven som helst, men likar du filmar som går djupare enn overflata så kan det vere verdt eit forsøk.

Det sanselege uttrykket får òg ros frå Jeff Malone på Jmunney’s Blog (jmunney.com). Han meiner likevel filmen mistar noko når det visuelle eksperimentet gir meir plass til eit samlivsdrama han finn uinteressant. Eg opplever overgangen som meir meiningsfull. Uroa i uttrykket og forskyvinga i forholdet verkar saman, og gjer at spørsmåla blir verande etter at filmen er over.