For å vere heilt ærleg, eg hadde ingen forventningar til denne filmen. Men berre to av personane frå den originale rollebesetninga frå dei ekte filmane i American Pie-franchisen, Eugene Levy og Chris Owen, korleis kan det vere mogleg å levere noko? Vel, American Wedding var ikkje store greiene heller, men han var i det minste laga med tanke på kino (framfor rett på video). Band Camp gir oss med rett på video-statusen sin oss ingen grunn til å tenke høge tankar om den.
Band Camp er ein avspinnar som spinn rundt Steve Stifler sin yngre bror, Matt. Det er ikkje den same fyren som spela Matt i dei andre filmane, men ein ny fyr som eigentleg ser ut til å passe betre inn. Det er den første av hittil fire avspinnarar til American Pie-filmane.
Trass i låge forventningar går filmen greitt unna. Matt startar som ein trøbbelmakar, som prøver å leve opp til legendestatusen til broren sin, men endrar seg etter kvart til å bli snillare. Inga overrasking her. Filmen er langt i frå noko nytt, men sper på med kjente American Pie-element: Flaue scener og nerdar. Forskjellen er, Matt er ikkje som Jimbo i American Pie, han er ein Stifler tvers gjennom, så komikken blir ganske annleis når han rotar ting til. Etter ein pøbelstrek blir han straffa med deltaking på ein musikkleirskule den sommaren.
Filmen er kjedeleg og har eit enkelt handlingsforløp. Han er føreseieleg og har mange lite oppfinnsame sprell. Tidsfordriv er det best skotsmålet filmen kan få. Som med dei seinare avspinnarane er dette berre American Pie i namnet.