
Astérix et le coup du menhir
Astérix et le coup du menhir er meir slik eg likar filmane om denne gallaren. Nokre av dei andre har skuffa meg, men her sit satiren godt. Eg får ei fornøyeleg animasjonsforteljing utan at handlinga må dra altfor langt av stad.
Obelix råkar druiden med ein bautastein, slik at han mister minnet og gløymer korleis styrkedrikken skal lagast. Samtidig dukkar ein spåmann opp i landsbyen. Det gir både romarane og ein som vil utnytte frykta blant gallarane, nye høve.
På Time Out (timeout.com) blir animasjonen rosa som noko av det som gjer filmen engasjerande. Omtalen peikar også på at trusselen kjem frå ein lurendreiar blant gallarane, ikkje berre frå romarane. For meg gir det rom for den satiren eg likar.
Astérix et les Indiens og Astérix et les Vikings tek figurane til Amerika og nordover. Dei filmane er svakare for meg. Eg set meir pris på at denne finn nok å gjere i og rundt det miljøet som allereie fungerer. Astérix treng ikkje reise så langt for å vere morosam.
