Hopp til hovedinnhold
Plakat for Bad Santa (2003)

Bad Santa

Film
4

Billy Bob Thornton som alkoholisert julenisse og butikkranar får god hjelp av ein feit liten unge og fleire absurde karakterar. Dei gjer akkurat så mykje faenskap ut av førjulssatiren at eg kan godta dei sentimentale tonane som klingrar så svakt gjennom ulike sider av filmen. Eg blei begeistra av den mørke humoren.

Men så møter mannen eit par folk som snur tilværet hans opp ned, både av den gode og dårlege sorten.

Bad Santa gjer ein god vri på julefilmen. Det er passe mørk humor, og Billy Bob Thornton-karakteren er så dritsekk at du ikkje kan unngå å like han.

Matt Barry på The Art and Culture of Movies (artandcultureofmovies.blogspot.com) trekker fram korleis Billy Bob Thornton held fast ved den ufordragelege karakteren, sjølv når filmen blir varmare. Han meiner det finst eit overraskande hjarte midt i alt det ufine. Det passar godt med at eg godtek dei sentimentale tonane. Filmen treng ikkje gjere nissen særleg snill for at eg skal like å følge han. Den vesle varmen får plass utan at den mørke humoren mistar overtaket.

Det heile roar seg litt for mykje ned i siste akt før oppkøyringa mot slutten, men er udiskutabelt ein av mine favorittar med jul som tema. Om ikkje med den mest originale vrien, så er dette likevel tipp topp underhaldning, enten det er snakk om å sjå filmen om sommaren eller rundt juletider.

Eg hadde eg ikkje dei store forventningane. Eg trudde det skulle bli ein uskyldig og straumlinjeforma julekomedie. Men vrien der julenissen er ein alkoholisert forbrytar er ganske morosam, og men ein solid dose irriterte karakterar blir det god spenning i filmen.