Hopp til hovedinnhold
Plakat for Baise-moi (2000)

Baise-moi

Film
2

Denne franske filmen pressar grensene for kva me kan forvente av vanleg kinofilm. Han er grov og ubehageleg, med ein dyster tone og ein tittel som verkar provoserande med vilje. Historia følger to unge kvinner som legg ut på ei destruktiv ferd der vald og sex går hand i hand, og der det meste blir vist utan filter.

Det er lite rom for nyansar eller djupare refleksjonar. Det meste er intenst og direkte. Filmen vekker meir uro enn innsikt, og det er vanskeleg å sjå kva han vil fortelje, utover å sjokkere. Noko visuelt og teknisk er det til stades, men det blir nesten overskugga av kor langt han går. For mange vil dette ligge tett opp mot det ubehagelege og uinteressante.

Provokasjonane kunne kanskje ha bore ei tydelegare undersøking av makt. Matthew Deapo meiner på Kinetoscope Film Journal (matthew-deapo.squarespace.com) at filmen har ein politisk ambisjon om kvinneleg opprør, men ikkje klarer å gi han eit overtydande filmatisk uttrykk. I staden blir sjokkeffektane ei støtte for svak forteljing. Det set ord på noko av problemet mitt. Eg ser at filmen vil utfordre, men kjem ikkje mykje nærare kva utfordringa skal gi oss.