
Bakushû
Eg har sett mange filmar av Yasujirō Ozu i 2026. Mesteparten handlar om kvardagslege ting som familie, venner, giftemål og gjenforeiningar. Bakushû frå 1951 passar godt inn i det same mønsteret.
Handlinga følger Noriko (Setsuko Hara), ei 28 år gamal sekretær som bur i Kamakura saman med foreldra, broren som er lege, svigerinna og to nevøar. Familiebesøk får besøk av ein gamal onkel. Hans spørsmål set i gang familien sitt press på henne for å gifte seg. Sjefen hennar foreslår ein forretningsmann. Men Noriko har sine eigne planar.
Temaet er generasjonsskifte og endring i verdiar. Noriko er ei moderne ung kvinne med vestleg stil. Mora går i kimono. Filmen handlar om at ho sjølv vil velje kven ho vil gifte seg med. Det er ei stille spenning mellom dei eldre og yngre. Og det er mykje som ikkje blir sagt.
Azrael Bigler på Musings on Movies (azraelbigler.blogspot.com) finn eit fint bilete på dette i huset familien bur i. Opne rom og gangar knyter dei saman, før Noriko sitt ønske om å bestemme sjølv set fellesskapet på prøve. Han les valet hennar som ein stille revolusjon i eit samfunn i endring. Det utdjupar den nedtona spenninga eg likar hos Yasujirō Ozu. Store endringar blir synlege gjennom eit heilt vanleg familieliv.
Fleire av skodespelarane i Bakushû, eller Early Summer som engelsk tittel er, går att i andre Yasujirō Ozu-filmar frå den same perioden. Når eg ser filmane hans for tett, glir dei over i kvarandre. Omtrent dei same kulissene, dei same ansikta, dei same tema. Etter kvart har eg lært å ta lengre pausar mellom dei.
Eg har sans for det Yasujirō Ozu lagar. Rolege filmar med nedtona spenning om kvardagen og innsikt i japansk kultur på den tida.
