
Blow
Blow engasjerte meg frå første stund, mykje takka vere Johnny Depp. Her byr han på meir enn berre show og skodespel. Han går godt inn i rolla som George Jung og blir han. Så eg vart dregen inn i historia på ein måte som gjorde to timar til ingenting.
Musikken fortener òg å nemnast. Klassiske rockelåtar får det til å svinge både med stemninga og handlinga.
Penélope Cruz har ikkje mykje å spele på. Hennar rolle er heldigvis kort og etterlet ikkje mykje etter seg.
Filmen er full av både tragiske og rare augeblikk. Slutten manglar litt for meg, men i heilskap gjer det ikkje så mykje. Det er fint at filmen verken skal preike moral eller glorifisere. Det er mest av alt ei historie om val og konsekvensane. Og om å tene raske pengar.
Eg fekk lyst til å vite meir om den verkelege George Jung. Så det seier sitt om kva filmen får til.
Roger Ebert på RogerEbert.com (rogerebert.com) meiner filmen er godt laga og godt spelt, men finn ikkje George Jung interessant nok til å bere historia. Det er nesten motsett av det eg sit att med. Johnny Depp får meg inn i livet til denne personen, og eg vil vite meir når filmen er over. Omtalen gir likevel eit relevant spørsmål å ha med. Det er ikkje gitt at eit liv med store hendingar blir engasjerande berre fordi det kan forteljast på film.
