
Blueberry
Blueberry er ei ganske spesiell sak. Eg fekk ikkje med meg alt utan undertekstar, og enkelte delar blei vanskelege å forstå. Filmen har likevel ei god stemning som er verdt å nemne.
Mike Blueberry (Vincent Cassel) er ein marshall med ei fortid som kjem tilbake. Wallace Blount (Michael Madsen) dukkar opp igjen, og ei jakt inn i fjella blir også eit møte med gamle minne. Det er ein western med meir plass til åndelege erfaringar enn ein vanleg revolverduell.
Stemninga er det eg først vil gi ros for. Men det positive inntrykket av henne gjer ikkje at eg plutseleg forstår det som gjekk meg hus forbi. Eg sit igjen med ei svak filmoppleving, også om det finst noko å like.
J. Doyle Wallis meiner på DVD Talk (dvdtalk.com) at historia er for tynn bak dei omfattande bilda. Han saknar både meir innhald i figurane og ei kjensle av samanheng. Det gir ei innvending som ikkje berre handlar om kor godt me forstår replikkane.
Eg ville ikkje avskrive stemninga. Ho er ein grunn til at eg fekk noko ut av filmen. Resten gjorde meg likevel ikkje særleg begeistra.
