
Blush
Blush er ei kort, men varm forteljing som seier mykje med lite. Filmen følger ein romfarar som krasjlandar på ein bitte liten planet, der han først er åleine, heilt til ein annan skapning dukkar opp, og ei sårbar, ordlaus kjærleikshistorie tek til å spire.
Den enkle animasjonsstilen og det stilreine uttrykket kler historia godt, og det ligg ei tydeleg kjensle av sakn og nærleik under det heile. Blush handlar om å finne nokon å dele livet med, sjølv i det aller minste og mest avgrensa rommet i universet. Ei rørande og søt lita forteljing, som blir verande i tankane ei stund.
Richard Gray på The Reel Bits (thereelbits.com) rosar kor mykje filmen fortel utan ein einaste replikk. Han trekker særleg fram lys, fargar og oversiktsbileta av planeten, som viser både tida som går og livet som veks fram. Det passar med inntrykket mitt av ei forteljing som seier mykje med lite. Saknet får plass i bileta, utan at kjenslene må forklarast.
