
Bonsái
Nokre små filmar blir meir truverdige for meg fordi eg ikkje kjenner skodespelarane frå før. Eg møter menneska i historia utan å ha så mykje anna med inn. Bonsái får noko ut av nettopp det.
Det er ein chilensk film om kjærleik, litteratur og det me tek vare på frå eit forhold. Historia flyttar seg mellom ein ung romanse og livet fleire år seinare. Skriving blir ein måte å nærme seg det som har vore på.
Susan Meehan på The Japan Society (japansociety.org.uk) rosar dei unge skodespelarane og finn både melankoli og humor i filmen. Ho trekker også fram kor tett forholdet til litteraturen er. Det gir eit godt bilete av kva slags romantisk historie dette er, utan at han treng dei store faktene.
Eg likar mykje av Bonsái. Filmen får fram ein romantikk eg kan tru på, og dei ukjende ansikta hjelper meg inn i henne. Samtidig skil han seg ikkje så mykje ut at eg sit att med noko stort inntrykk. Det var eit fint møte med ein film eg berre hadde blitt litt nysgjerrig på.
