
Bridget Jones's Diary
Det er hyggeleg å sjå Bridget Jones’s Diary igjen. Eg likar denne britiske romantiske komedien, og held han som den beste av filmane i serien eg har sett. Her får me bli kjende med hovudpersonen frå starten av.
Bridget Jones (Renée Zellweger) vil få betre orden på livet. Jobben, sjølvbiletet og kjærleiken gir henne meir enn nok å tenke på. Mellom sjefen Daniel Cleaver (Hugh Grant) og den mindre imøtekommande Mark Darcy (Colin Firth) blir ikkje det siste særleg enklare.
Det første møtet med ein figur gir rom som ein oppfølgar ikkje har på same måte. Filmen kan bruke tid på å bygge opp noko nytt. Eg synest det gir historia meir enn dei seinare forsøka på å føre henne vidare.
At me må bli glade i hovudpersonen, er sentralt i meldinga til Roger Ebert på RogerEbert.com (rogerebert.com). Han meiner Renée Zellweger gir filmen nettopp den kontakten. Utan den kontakten ville ikkje romantikken ha fungert like godt.
Eg har framleis glede av både humoren og møtet med henne. Eit fint gjensyn, sjølv om eg ikkje meiner dette er noko stort.
