
Burlesque
Stemma til Christina Aguilera er det eg først og fremst tek med meg frå Burlesque. Ho er fantastisk å høyre på. Dansinga er òg fin å sjå på, og det held langt i ein film der mykje av poenget er å få eit show opp på scenen.
Ali Rose (Christina Aguilera) flyttar frå ein småby til Los Angeles og finn ein klubb driven av Tess (Cher). Ho ønsker sjølv å opptre der. Klubben har sine problem, og rundt forsøket på å kome opp og fram er det både romantikk, rivalisering og økonomiske bekymringar.
Eg opplever ikkje dette som ein film eg skal hente for mykje moral ut av. Historia gir oss noko å følge mellom nummera, men mykje av gleda ligg i songen og dansen. Når Christina Aguilera får bruke stemma, er det ikkje så viktig for meg at vegen fram til scenen er ganske kjend.
Omtalen på The Voice of Silence (voice-of-film.blogspot.com) legg også vekt på energien i song- og dansenummera. Skribenten er meir begeistra for heilskapen enn eg er, men meiner at det velkjende materialet ikkje er eit problem når sjølve showet fungerer. Det er lett å forstå den vurderinga.
Dette er ein morosam film, utan at han blir noko stort for meg. Eg fekk høyrt ei stemme eg likar og sett dans som held merksemda. Det treng ikkje alltid vere meir som står på spel enn det.
