Hopp til hovedinnhold
Plakat for Cat Person (2023)

Cat Person

Film
2

Som kattemenneske var det kanskje tittelen Cat Person som trefte meg først. Filmen levde i alle fall ikkje opp til forventingane. Eg forstår ubehaget han prøver å formidle, men får lite igjen for å følge historia.

Margot (Emilia Jones) møter Robert (Nicholas Braun) på kinoen der ho jobbar. Dei får kontakt gjennom meldingar. Når dei skal møtast utan skjermen mellom seg, er det vanskelegare å vite kva dei eigentleg har med kvarandre å gjere.

Det er ikkje noko problem å fange opp at dette er ubehageleg. Eg skjønnar også korleis forventingar og usikkerheit kan gjere eit slikt møte vanskeleg. Men det å forstå kva filmen vil fram til, er ikkje nok til at eg får så mykje ut av han.

Sheila O’Malley meiner på RogerEbert.com (rogerebert.com) at filmen er best i dei tidlege møta, medan thrillerutviklinga seinare gjer han mindre truverdig. Det er ein konkret kritikk av korleis historia blir bygd vidare.

For min del er det samla inntrykket skuffande. Ubehaget er tydeleg nok, men interessa mi følger ikkje automatisk med. Eg blei meir trekt mot tittelen enn mot filmen eg enda opp med å sjå.