Hopp til hovedinnhold
Plakat for C'era una volta il West (1968)

C'era una volta il West

Film
4

Tøff opningssekvens, mykje oppbygging til eit kommande møte som betalar seg.

Folk snakkar gjerne om kinematografien når det gjeld C'era una volta il West, men det er like mykje lyden og musikken som gjer underverk her. Vinden lagar lyd. Drypande vatn lagar lyd. Til og med ørkenen er musikalsk på sitt vis.

Så eg er imponert av at lyden til landskapet tek plassen til eit tradisjonelt lydsporet. Og så kjem musikken på toppen og det blir ei episk stemning. Det er tøft. Og det er mykje spenning.

Lyden kan også fortelje noko om verda som er i ferd med å endre seg. På Apocalypse Later Film Reviews (apocalypselaterfilm.com) blir kontrasten mellom naturlydar og lyden av jernbana lesen som eit møte mellom det gamle og det nye vesten. Det gir ei ekstra side til det eg allereie er imponert over. Knirking, dryp og toglydar bygger ikkje berre spenning, men får også landskapet til å seie noko.

Charles Bronson veit også å vere tøff.

Alt i alt ein vakker klassikar. Også kjent som Once Upon a Time in the West.