Hopp til hovedinnhold
Plakat for Chances Are (1989)

Chances Are

Film
3

Eg har sansen for kroppsbyte på film. Gjerne i ein komedie, og gjerne på tvers av ung og gammal. Chances Are er omtrent ein slik film. Berre at han også går på tvers av tid. Og strengt teke er det reinkarnasjon, ikkje kroppsbyte. Eg er altså litt på bærtur med definisjonane.

Energien kjenner eg likevel att. Ein ung mann får minne frå eit tidlegare liv og møter familien han ein gong høyrde til. Han ser ut som ein annan, men ber på erfaringar som ikkje passar til alderen. Det gir rom for den same typen forviklingar eg likar i kroppsbytekomediar.

Roger Ebert på RogerEbert.com (rogerebert.com) meiner skodespelarane får den tullete historia til å fungere fordi dei spelar som om dei verkeleg trur på henne. Det er eit godt poeng. Ein slik idé treng ikkje vere truverdig i seg sjølv. Han treng folk som tek situasjonen på alvor lenge nok til at me kan bli med.

Chances Are gir meg mykje av det eg håpa på, sjølv om eg bomma litt på kva slags film eg skulle kalle han.