Hopp til hovedinnhold
Plakat for Chicago (2002)

Chicago

Film
3

Eg er sikker på at for den musikalglade personen så er denne filmen alfa og omega.

Men denne typen jazz og show har aldri heilt vore det beste sett frå min ståstad. Eg føretrekk Miles Davis, Jimmy Smith, den type jazz. Eg har aldri heilt hatt sansen for Richard Gere som skodespelar heller.

Alt i alt held eg ut gjennom dei eviglange songane mest for det faktum at eg berre skulle ha sett filmen.

Eg er ikkje den einaste som møter musikalar med skepsis. Skribenten på Thoughts of a SteelMonster (thoughtsofasteelmonster.blogspot.com) fortel om eit anstrengt forhold til sjangeren, men blei likevel underhalden her. Omtalen rosar at songnummera får eigne scener skilde frå handlinga, og meiner Richard Gere fungerer best i dramadelane. Den tydelege showforma blir altså eit pluss for denne tilskodaren. For meg er det nettopp gjennom dei lange nummera tolmodet blir sett på prøve.