
Chupa
Chupa er ei morosam lita sak av ein film. Ein gut møter eit mytisk vesen og blir glad i det. Det blir ikkje ukomplisert, men heller ikkje særleg utrygt som filmoppleving.
Alex (Evan Whitten) reiser til familien i Mexico og oppdagar ein ung chupacabra. Han vil verne om det vesle dyret, medan andre ser ein heilt annan verdi i å få tak i det. Det er eit opplegg som gir plass til både vennskap og jakt.
Filmen har litt hjarte og litt humor. Eg får noko ut av bandet som blir skapt, men opplever at historia vel det trygge framfor det spennande. Det er ikkje så mykje som utfordrar meg eller får meg til å lure på kvar dette skal.
Nick Allen meiner på RogerEbert.com (rogerebert.com) at sjølve skapningen er meir særmerkt enn resten av familiefilmen. Han framhevar utforminga av dyret, men etterlyser meir fantasi i historia.
Eg endar litt meir nøkternt med at dette går sin gang. Det er ein grei film å sjå, med nokre fine og morosame delar. Så er han ferdig, og eg er omtrent ferdig med han også.
