Hopp til hovedinnhold
Plakat for Coco (2017)

Coco

Film
4

Coco er ein av filmane som minner meg om kva Disney og Pixar kan få til når dei har noko ekstra å arbeide med. Her er det nesten full pakke. Musikken, eventyret og kjenslene høyrer saman, og filmen har eit mysterium som gir historia framdrift.

Miguel drøymer om å bli musikar, men familien vil ikkje ha noko med musikk å gjere. Under feiringa av dei døde hamnar han i deira verd. For å finne vegen tilbake må han komme nærare ei familiehistorie som ikkje er så enkel som han har trudd.

Eg likar kor mykje filmen får plass til utan at alt berre blir ei rekke innslag. Den fargerike verda er ein del av eventyret. Musikken har også noko med menneska og minna deira å gjere. Dermed får kjenslene eit grunnlag utover at filmen ber meg om å bli rørt.

Omtalen på Sounds of Cinema (soundsofcinema.com) meiner også dei kjenslemessige høgdepunkta er fortente, sjølv om historia følger ei velkjend oppskrift. Det siste held ikkje opplevinga mi særleg tilbake.

Eg får mykje glede av Coco. Dette er ein animasjonsfilm med meir å gi enn dei fine bilda åleine.