
Coup de chance
Coup de chance var ein av to Woody Allen-filmar eg ikkje hadde fått sett, og som eg no tar igjen. Denne gongen er det ein fransk film med franske skodespelarar. Likevel skin det ganske godt gjennom kven som står bak.
Fanny (Lou de Laâge) møter Alain (Niels Schneider), som ho kjenner frå skuletida. Det tilfeldige møtet får meir å seie enn dei først kunne vite. Her er forhold, val og det som kan følge av eit samantreff, sentrale delar av historia.
Eg likar filmane til Woody Allen, og det kjende ved denne filmen er dermed ikkje noko problem i seg sjølv. Samtidig er det ikkje så mykje nytt her. Det franske språket gjer ikkje noko stort til eller frå i mi oppleving.
Ben Croll på TheWrap (thewrap.com) meiner derimot at det nye språket og dei franske skodespelarane gir gamle ingrediensar litt nytt liv. Han ser altså meir fornying i denne varianten enn eg gjer.
For meg er dette greitt nok. Eg får ein Woody Allen-film eg kan kjenne igjen, og som det var fint å få sett. Men Coup de chance flyttar ikkje noko særleg på korleis eg ser filmografien hans. Han fyller mest eit hol i det eg hadde fått med meg.
