
Dawn of the Dead
Zombiefilmar er ikkje min favorittsjanger, så det er sagt. Men dette var då faktisk rimeleg festleg, kanskje filmen var litt for lang, men eg hadde ingen problem å gjennomføre han.
Sist eg skulle sjå filmen, klarte eg ikkje meir enn ti minuttar, men filmsmaken min har tydelegvis endra seg for meir spesielle titlar. Effektane og skodespelarane skal du ikkje vurdere for hardt, for det er ikkje den sterke sida til filmen, utan at det skulle bety noko. Det var underhaldande, og idiotisk som dei nyare zombiefilmane. Eg må få sett fleire George A. Romero-filmar altså!
Jerry Saravia på Jerry Saravia on Cinema (jerrysaravia.blogspot.com) fortel òg at filmen voks for han etter ei skuffande første vising. Han finn svart humor og forbrukarsatire i kjøpesenteret, men meiner slutten varer litt lenge. Det er ei interessant utdjuping av underhaldninga eg no får tak i. Eg treng ikkje meine at skodespelet eller effektane er det sterkaste her for å sjå at George A. Romero kan bruke det absurde til noko meir enn berre zombiemoro.
