Hopp til hovedinnhold
Plakat for Delivery Man (2013)

Delivery Man

Film
3

Eg trudde først dette kom til å vere ein heilt typisk Vince Vaughn-komedie, med den vanlege blandinga av avslappa replikkar og sløve karakterar. Men etter ein litt treig og flau start, går filmen over i uventa alvor. Historia er framleis heilt usannsynleg. Karakteren til Vince Vaughn har 533 barn frå gamle sæddonasjonar. Men likevel blir filmen fort meir rørande enn komisk. Det handlar mindre om latter og meir om små varme. Vince Vaughn klarer faktisk å spele ned den vanlege bråkete typen sin og gi litt plass til noko mjukare.

Filmen prøver å vere både lett underhaldning og eit slags familiedrama. Det gir nokre fine scener, men treff ikkje på alt. Møta med dei ulike barna kan gjere inntrykk, særleg dei mest sårbare barna. Resten av handlinga som handlar om gjeldsproblem og det småkriminelle forstyrrar meir.

Van Roberts på Cinematic Revelations (vanscineblog.blogspot.com) trekker også fram kor annleis Vince Vaughn er når han dempar den høglydte komikken. Han meiner møta med barna gir ein varm film om farskap, sjølv med eit så usannsynleg utgangspunkt. Eg er ikkje like overtydd av alt rundt, men blir også overraska over alvoret. Det er i dei små møta filmen får meir å gi enn den komedien eg først venta på.

Det er inga stor filmoppleving. Men eg sit igjen med ei blanding av overrasking og litt skepsis. Det gjer at han stikk seg akkurat passe mykje ut frå mykje anna lett komedie.