
Demolition
Jake Gyllenhaal og Naomi Watts har hamna i ein passe intetsigande film med Demolition. Det er folk her som burde kunne gi meg noko, men eg får lite ut av historia dei har blitt del av.
Davis (Jake Gyllenhaal) mister kona i ei bilulykke. Reaksjonen hans er ikkje den andre ventar, og eit klagebrev om ein automat blir starten på kontakt med Karen (Naomi Watts). Samtidig byrjar han å ta frå kvarandre ting rundt seg.
Filmen har dermed eit tydeleg opplegg for å vise ein mann som må forstå livet sitt på nytt. Eg får berre ikkje nok ut av det til å bry meg særleg. Det at eit drama har eit alvorleg utgangspunkt og kjende skodespelarar, gjer ikkje opplevinga meir meiningsfull i seg sjølv.
James Berardinelli på ReelViews (reelviews.net) meiner filmen aldri får oss godt nok inn i hovudet på hovudpersonen. Han rosar Jake Gyllenhaal, men opplever symbolikken som påtvinga. Det er meir konkret enn den kjensla av tomgang eg sit med.
Produksjonskvaliteten held filmen frå å hamne heilt på botnen. Eg synest likevel ikkje Demolition er noko det er verdt å bruke tid på.
