
Det norske hus
Det er ei sær sak, dette. Det norske hus sender ein flyktning inn i eit system som skal lære han å bli norsk. Filmen har mykje den vil spøke med, men går seg litt vill i alt det snodige.
På Akademiet må han gjennom kulturprøver for å få bli i landet. Vanar og førestillingar om det norske blir gjorde til reglar han må forstå og rette seg etter. Det er eit utgangspunkt som burde gi rikeleg med høve til å vise fram kor merkelege me kan vere.
Omtalen på Kinomagasinet (kinomagasinet.no) finn mykje humor i dei norske vanane filmen gjer narr av. Samtidig blir historia vurdert som tynn og føreseieleg. Det er også heilskapen eg saknar. Ideane kan vere artige kvar for seg, men eg treng ei betre forteljing som knyter dei saman.
Eg skulle likevel ønske det fanst ei betre historie som knytte alt saman. Det er ikkje nok at kvar situasjon er snodig. Eg treng også å kjenne at filmen heng saman som noko meir enn ei rekke idear om korleis me kan tulle med Noreg.
Heilskapen blir derfor berre passe god. Premisset gir rom for humor, men filmen blir for oppteken av det merkelege undervegs. Eg finn ikkje heilt den forteljinga som skulle ha bore det.
