
Distant Drums
Distant Drums frå 1951 er regissert av Raoul Walsh og har Gary Cooper i hovudrolla. Handlinga er lagt 1840-talet. Gary Cooper spelar ein militær kaptein som øydelegg eit fort og deretter må trekke seg tilbake inn i Everglades-sumpen medan han blir forfølgd av indianarar. Eg gjekk inn i filmen utan store forventningar, og starten levde heller ikkje opp til så mykje.
Det byrja litt tregt. Mykje av filmen er spelt inn på lokasjon i Florida. Det er mange gode lokasjoner, men eg fekk likevel inntrykk av at dette var noko billege greier skrapa saman. Noko med produksjonen verka ikkje heilt opp til standarden ein kunne vente.
Men inntrykket endra seg undervegs. Det blei tydelegare at det handla mest om at framstillinga av karakterane er noko eindimensjonal. Rollefigurane blir ikkje meir nyanserte eller overraskande. Men handlinga blir meir og meir spennande. Då gruppa kjem seg inn i sumpane og forfølginga tek til, tek tempoet seg opp.
Christina Wehner peikar på mykje av det same på Christina Wehner (christinawehner.wordpress.com). Ho meiner karakterutviklinga er svak, men at actionscenene gjer filmen spennande. Ho trekker særleg fram trommene, som stundom erstattar filmmusikken og skaper ei uhyggeleg stemning. Det passar godt med inntrykket mitt av ein film som blir meir engasjerande når forfølginga tek over.
Så totalen tek seg noko opp. Det er ikkje ein film som stikk seg ut gjennom særleg djupne, men han leverer ein heil del spenning når han kjem seg gjennom den trege starten. Eg sit ikkje igjen med noko sterkt inntrykk.
