
Dust of War
Postapokalyptiske filmar er noko eg set pris på. Dust of War stod derfor på lista mi, men kunne like gjerne ha blitt liggande usett. Verken actionen eller resten av opplegget klarer å engasjere meg.
Etter ein invasjon frå verdsrommet har ein krigsherre teke makta i det som er igjen av den amerikanske prærien. Ein tidlegare soldat og følgesveinen hans får med seg ei ung kvinne ut av fangenskap. Ho kan vere viktigare for framtida enn dei først veit.
For meg blir det ikkje nok å kjenne igjen ei verd eg vanlegvis gjerne vil utforske. Eg finn lite å vere oppteken av i det som skjer her. Det er ein skuffande film innanfor ein type forteljing eg elles gjerne oppsøker.
På Apocalypse Later Film Reviews (apocalypselaterfilm.com) blir manuset omtalt som både styrken og svakheita ved filmen. Skribenten likar korleis det unngår enkelte klisjear, men synest fallet blir desto større når filmen tyr til dei likevel. Det er meir ros enn eg sjølv har å gi, men også eit tydeleg atterhald.
