
Elvis
Eg er fan av musikken til Elvis Presley, og Elvis får meg med frå start til slutt. Baz Luhrmann gir meg ein film som har både fargar, musikk og drama. Eg har omtrent ingenting å utsette på opplevinga.
Elvis Presley (Austin Butler) blir følgd frå dei tidlege gjennombrota til livet som stor stjerne. Manageren Tom Parker (Tom Hanks) fortel historia frå sin ståstad. Forholdet mellom dei er med på å forme både karrieren og livet utanfor scena.
Eg likar at filmen ikkje berre blir eit hyggeleg møte med musikken. Han kan også vere hard. Det dramatiske får plass ved sida av framføringane, og eg opplever at blandinga held heile vegen.
Robert Daniels rosar Austin Butler på RogerEbert.com (rogerebert.com), men meiner sjølve biografien gjer Elvis Presley for lite samansett. Han finn gode musikksekvensar utan å bli like nøgd med historia rundt.
For meg fungerer heilskapen langt betre. Eg får musikken eg er glad i, og ei livshistorie eg blir engasjert av. Baz Luhrmann treffer godt med denne måten å fortelje på.
