Hopp til hovedinnhold
Plakat for En attendant Bojangles (2021)

En attendant Bojangles

Film
3

En attendant Bojangles får til ei blanding av romantikk, komedie og alvor som eg synest er imponerande. Likevel trekker lengda ned. Filmen får tid til å grave seg lenger inn i det tunge enn eg har behov for.

Camille (Virginie Efira) og Georges (Romain Duris) bygger eit familieliv rundt fantasi, fest og kjærleik. Dei vil ikkje leve som alle andre. Etter kvart blir det tydeleg at det også ligg psykiske vanskar bak noko av det som først kan verke som ei sorglaus innstilling.

Eg likar mykje av måten filmen vekslar på. Musikken gir meg også noko ekstra. Her er ein av dei beste songane eg har høyrt brukt på film på ei stund.

Christy Lemire er langt meir kritisk på RogerEbert.com (rogerebert.com). Ho meiner overgangen frå lett romantikk til alvor blir for brå, og at filmen varer for lenge.

Eg synest blandinga fungerer betre enn ho gjer. Men når filmen blir verande i alvoret, mister eg noko av gleda eg hadde undervegs. Ein kortare versjon kunne ha treft meg betre.