
Everything Everywhere All at Once
Everything Everywhere All at Once skil seg ut på ein god måte. Eg får lyst til å anerkjenne kor mykje filmen prøver på, sjølv om eg også får litt nok omtrent halvvegs.
Evelyn Wang (Michelle Yeoh) driv eit vaskeri og har meir enn nok med familien og skatteetaten. Så blir ho trekt inn i parallelle univers og moglege versjonar av sitt eige liv. Kvart nytt spor opnar for endå eit påfunn.
Det er mykje bra her. Filmen gir seg sjølv rom til å vere merkeleg og skifte retning. Samtidig merkar eg at mengda etter kvart blir ei utfordring. Eg kan like at noko er oppfinnsamt utan å ha behov for fullt så mykje av det.
Marya E. Gates rosar på RogerEbert.com (rogerebert.com) korleis den hektiske klippinga og humoren blir haldne saman av familiehistoria. Ho finn større flyt i overfloda enn eg gjer.
Eg kjem ut av filmen med respekt for forsøket og glede over fleire delar. Som heilskap blir han meir overveldande enn eg hadde ønskt.
