
Exodus: Gods and Kings
Ridley Scott sparer ikkje på storleiken i Exodus: Gods and Kings. Her er det store hærar, veldige byggverk og bibelsk dramatikk. Eg finn ein del å like i dette, sjølv om engasjementet ikkje heilt står i forhold til omfanget.
Moses (Christian Bale) veks opp i den egyptiske kongefamilien. Når han får vite om det hebraiske opphavet sitt, endrar forholdet til makta seg. Etter kvart skal han leie eit folk ut av slaveriet og utfordre Ramses (Joel Edgerton).
Dette er gjennomført på ein kompetent måte. Ridley Scott veit korleis han skal fylle lerretet, og filmen har fleire fine stunder. Problemet for min del er at dei store hendingane ikkje alltid blir like engasjerande som dei burde. Eg kan sjå arbeidet som ligg bak, utan å bli heilt gripen av resultatet.
Christy Lemire peikar på RogerEbert.com (rogerebert.com) på skilnaden mellom dei omhyggeleg utforma omgivnadene og den tynnare karakterutviklinga. Ho er langt meir negativ enn eg er. Likevel er dette eit relevant skilje. Stor dramatikk treng også menneske eg interesserer meg for.
